Jorunn Johansen

Ondskapen herjer på Mo gård, men en stemme forteller Alva hva hun kan gjøre for å bli kvitt den. Hun får med seg Pernille i et forsøk på å brenne det onde ut for godt. Svigermoren la maleriet i snøen og fant frem tennstikker. Uten ett ord stakk hun flammen under maleriet som tok fyr med en gang. Svart røyk virvel opp mot himmelen og rett før røyken ble borte, så Alva en skikkelse med hvitt ansikt og noe som skulle være en hånd. Den pekte rett på henne.

Alva mistenker at Gustav har skumle planer som vil ramme faren hennes, og hun og Pernille tror at Olai og Ivan kan ha en finger med i spillet. Ivan på sin side er i ferd med å få nok av det han er viklet inn i.For ett spill, tenkte Ivan og sukket, men han var nødt til å forbli der han var, for Olai var ikke nådig. Nå lot Ivan som om han var tynget av sorg over tapet etter kona mens Olai hygget seg med samme dame et sted i skogen. Hvor lenge klarte Olai å holde dette hemmelig?

Mens Alva er tilbake på Mattis-gården for romjulen, har Johanna rømt fra Mo gård. Med et desperat ønske om ikke å bli fratatt barnet hun bærer i magen, banker hun på hos lensmann Fred Storbråten.Det tok sin tid før døren ble åpnet, og der sto lensmann Fred Storbråten kledd i slåbroken og så på henne som om han var i sjokk. Hun lot som ingenting, selv om det gjorde vondt å se ham reagerte slik.«Du? Hva gjør du her?» spurte han, og så ut på gaten, måtte vel forsikre seg om at ingen så dem.«Jeg har kommet for å bo hos deg, Fred, for vi skal jo gifte oss. Du fridde, men det har du tydeligvis glemt,» sa hun og prøvde å smile, selv om hjertet banket vilt under kjolen.

Alva er overrasket over hvor høflig, snill og omtenksom Anders har blitt etter at de giftet seg. Samtidig blir svigerfaren mer og mer guffen. Hun fortsatte å stirre på ham mens hun samlet alt av krefter i rommet og tok et bestemt steg fram og smelte foten i gulvet rett foran Gustav. Hun rørte ham ikke, men han tok to-tre famlende steg bakover som om noen hadde dyttet til ham. Han stirret vantro på henne. «Du er en fandens trollkvinne!» freste han.

Alva mistenker faren for å lyve om hva som skjedde da moren hennes forlot dem. På Mo gård er det umulig å vite hvem hun kan stole på, og Sven Engebretsen er fortsatt like hemmelighetsfull om den mystiske kvinnen på gården hans. Det kjentes ut som det var noe ondt rett bak henne. Noen som pustet henne i nakken, et eller annet som nappet henne i håret. Hun torde ikke snu seg. I stedet tittet hun opp på tårnværelset og gitteret der. En ung pikes ansikt kom til syne. Hun viftet med armene og ristet i gitteret, men hun kom ingen vei. Det så ut som om hun var livredd og ba om hjelp.

Alva mistror farens forretningspartner, Gustav Helmersen, og familien hans bråker og krangler støtt. Samtidig blomstrer noe nytt og ukjent i Alva i møtene med Olai, odelssønnen til Gustav. Jeg liker deg, Olai, men det finnes ingen fremtid for oss. Kanskje det ikke bare er vennskap jeg føler for deg. Kanskje jeg er på vei til å bli kjær i deg? Kanskje klarer jeg ikke å vite hva som er vennskap og hva som er kjærlighet?

Er det et lik eller et skrømt Marina og Karolius så i tjernet? Og har Marna virkelig tenkt å flytte fra Olav? Det dukker fremdeles opp noen problemer, men når storfamilien samles på festningen, er Andrine trygg på at de alle vil leve lykkelig alle sine dager og kan gjøre Karolius’ ord til sine egne: «Jeg er så lykkelig at jeg ikke kan fatte at det er mulig. At det skulle bli slik til slutt, hadde jeg aldri trodd.»

Alva bor på gården Smedstun på Namnå sammen med sin far. Hun er atten år den sommerdagen en herremann kommer ridende og spør etter faren hennes. Ikke vet hun at denne mannen skal få stor innvirkning på hennes videre skjebne ...Stemmen var dyp og myndig. Han ga inntrykk av å være vant til å kommandere andre og få det som han ville.Alva likte ikke oppsynet hans. Han var så nedlatende at hun straks fikk en følelse av uro i kroppen da hun så inn i de grå øynene hans.

Kan det stemme at Albert Johansen ikke er Marnas far likevel? Og er moren hennes fremdeles i live? Hva vil Andrine gjøre om hun får en konkurrent om Marnas gunst? Og hvem er mannen Marina så ansiktet på i vinduet en stormfull natt? Marina ryddet bordet, satte oppvasken i balja og maten i spiskammeret. Da hun kom ut igjen derfra, flerret lynet over tunet, og i vinduet så hun et hvitt ansikt med store øyne. I neste øyeblikk var ansiktet borte.

Etter mye problemer over mange år ser det endelig ut til å roe seg for Andrine og hennes slekt. Det er tid for å høste av de gode tider og nyte livet og kjærligheten, men overraskelsenes tid er ikke omme ... Marina så forbi Marna, og da visste hun hvorfor hun ble dratt hit. Borte ved en kanon sto Alberts bror!

I Lierbygda feires et etterlengtet sommerbryllup. I Christiania håper Bergliot at hun endelig har truffet en ærlig og rettskaffen mann, og det viser seg at fru Solberg har etterlatt henne mer enn bare en stor formue og en villa i byen ... Karolius strakte ut hånden, og hun tok den. Hestene dultet borti hverandre. Snart ble han hennes. Det var ikke til å tro! Endelig følte hun at hun hadde kommet hjem.

Bergliot går lyse tider i møte etter at hun mottar en uventet arv, men så oppdager hun at Mina spinner et nett av falskhet og svik som overgår alt hun tidligere har gjort. Til tross for Andrines skepsis kan Marina og Karolius endelig begynne å leve ut sin kjærlighet. Men det spørs om ikke Andrine likevel har en overraskelse i ermet ... «God dag, min elskede,» sa han og hjalp henne ned av hesten ved å holde om livet hennes, og hun landet mot brystkassen hans. Å kjenne ham så nær var nesten smertefullt. «God dag, min Karolius,» sa hun og smilte da han trakk seg litt tilbake.

Alle Marinas mistanker mot Ola forsterkes når han retter ei børse mot henne. Karolius kan ha snakket sant. Hun dras mellom tvil og tro, og en dag får hun et brev som avslører sannheten. I Christiania ringer bryllupsklokkene snart for Bergliot. Har hun funnet ekte kjærlighet denne gangen? Ola snublet i en taukveil. Marina så at han tviholdt i børsa. Instinktivt dukket hun i det skuddet gikk av, og så lød et dunk. Hun snudde seg og så at Olav hadde falt i gulvet. Hun skrek, men Ola bare lo høyt.

Ola var ikke død! Såret og blødende har han slitt seg hjem til Marina. Men hvorfor er han så avvisende mot både henne og Lille? Skyldes det bare sorgen etter Petra? Når julen nærmer seg, er Marina usikker på sin framtid med Ola. En kveld banker en tidligere beiler på døren. Det han forteller, setter alt på hodet ... Det banket hardt på døren, og da glemte Marina alt annet. Hun så på døren som om hun ble trollet. Kroppen stivnet. Hun holdt den digre kniven foran seg, selv om det var umulig for noen å komme seg inn.

Etter det overraskende møtet med Karolius, kommer Marina seg hjem og føder sin og Olas sønn. Petra livner endelig til ved å ha fått en lillebror. Men så forsvinner hun brått. Ola og Marina finner klærne hennes i en haug ved tjernet i skogen. Kan hun ha blitt offer for tjernets forbannelse? Marina fikk ingenting til å stemme. Om hun forsøkte å få frem noen syner, så hun bare et hav av mørke – og tjernet var mørkt som svarte natta.

I Lierbygda prøver alle å komme over det grove overfallet på Petra, som gjør alt for å spille rollen som uskyldig offer for Karolius’ vrede. Bergliot trives med å arbeide i Elviras forretning. Hun har teft for både forretningsdrift og kjolemote. Så ankommer Mina …Bergliot sukket. Tenk at hun hadde gått på limpinnen. Mina kom sikkert til å finne på et eller annet som hevn. Hva det kom til å bli, visste hun ikke, men dette var hun nødt til å fortelle Elvira. Mina kom til å ødelegge for dem alle.

Den mystiske mannen som ligner Albert Johansen, dukker opp hver gang Marina og Marna er på festningen. Vil han dem noe? Marina forsøker å få Petra til å trives i bygda, og Serena må huse sine søstre igjen. Lite aner de at de begge har fått en fiende i hus ... Petra tenkte kun på hvor kjekk Karolius var, på at han hadde satt hjertet hennes i brann. Hun var gått trøtt av Ola og hans ekteskap med Marina … trøtt av skuespill og advarsler … trøtt av alt som … alt som Ola holdt på med …

Lykke og ulykke går hånd i hånd. For Andrine er det lykken som rår når bryllupsklokkene ringer for henne og Jens. Men så samler hun familien på festningen for at de endelig skal bli kvitt spøkelset fra fortiden ... ‘Isak, jeg vet at vi vil møtes igjen. For vi var sjelevenner. Vi var ett, og du kalte meg for ditt alt. Likevel, min elskede Isak, går jeg lykkelig herfra.’ I det samme kjente hun en hånd som strøk over ryggen hennes. Et lite blaff, og hun visste at det var Isak.

Sigmund er død, men har etterlatt seg et testament. Vil Serena etterleve hans siste ønske? Karolius er tilbake i Lierbygda og viser to sider av seg selv. Hvilken er den sanne? Den sjarmerende og hyggelige? Eller den truende? «Deres ektemann har gitt Dem gården og rettighetene til innkommet av musikken. Det blir en del inntekter av dette, men … Ja, det er et ‘men’ her, og De får selv velge hva De vil gjøre med det …»

Ekteskapet er ikke alltid en dans på roser. Det får både Sigmund og hans søster Sofia erfare. Sigmunds unge hustru vil ofre alt for sin kjære, men vil det være nok til å redde ham? Imens går Marina på ny inn i ektestanden med håp og tro i blikket, for stor er kjærligheten.Isobel likte ikke at denne Ola var tilbake. Hun hadde håpet at det aldri ble noe av det giftermålet. De skulle bo på Josaksgården, og datteren hans skulle også komme. Det ville gjøre det svært vanskelig for Isobel å få tak i det hun ønsket seg – Josaksgården, som hun hungret etter å eie.«En leseopplevelse,» Gro Kåsmoli, Bokelsker