Laila Brenden

Vilde sørger over venninnen, Brita, og hun ønsker ikke å tro på ryktene om at Karl har sendt vesle Sunniva fra seg. For hvorfor skulle han gjøre noe slikt, og hvordan vil Silke klare seg uten bestevenninnen? Aksel mener de må respektere grannens valg, og de har mye annet å tenke på før de skal flytte sørover. Det skal holdes bryllup for tjenestefolket, og den kalde tiden skal forberedes. Men før de kommer så langt, må Aksel til lensmannen et ærend, og på veien møter han en som bærer på et stort nag mot bonden på Syversgjerdet …

Gjennom den tette tåken som ligger over tunet, trer en truende skikkelse frem. Vilde forstår at hun selv og det ufødte barnet er i fare, men hun har sendt tjenestefolket hjem, og den gamle faren vil ikke kunne være til hjelp. Det er som om uhyggen ikke vil slippe taket på Syversgjerdet. Husbonden Aksel er fast bestemt på å flytte til storgården Dis nå som arven endelig er hans. Først må han forlate nikkelverket og den lille sønnen der, og så må han se gården med egne øyne. Hvor stort er egentlig forfallet, og hvordan skal han klare å skaffe penger før gården selv kaster av seg …

Der Kongeveiene over Filefjell og Hemsedalsfjellet møtes, helt nede ved Lærdalselvi, ligger gården Syversgjerdet. Her bor Vilde Syversdatter Dis sammen med den gamle faren sin og den vesle datteren, Silke. Det er et godt liv, men også utsatt, for mannen Aksel arbeider i nikkelgruvene på Ringerike og er sjelden hjemme. En kveld blir familien oppsøkt av Vildes straffedømte svoger. Han er truende, og Vilde blir engstelig. Men heldigvis kommer det flere besøkende den kvelden …

Vildes romjul blir preget av tanker. Hva vet denne John Stødheim egentlig om anmelderen i rettssaken mot Ken Evans? Usikkerheten stiger i Vilde da de oppdager at noen har satt opp gravstein på graven til Aksels halvbror. Det må være gjort for å skremme dem ... Vilde bestemmer seg for å skyve mistankene unna og skape god stemning på gården i juledagene, og Aksel benytter enhver sjanse til å minne om hvor fint de vil få det om de flytter til storgården Dis. Vilde vil gjerne stole på ektemannen, men kan hun egentlig det?

Siste bok i den populære trilogien om Ane. Etter at krigen er over, får Ane og familien noen gode år i Bremen. Livet er lyst og lett, barna vokser til, og etter en innholdsrik konsertturné i Europa, bestemmer Ane og Carl seg for å vende tilbake til Norge og den vakre villaen utenfor Kongsvinger. Etter hvert blir det imidlertid klart at ikke alt er som det skal være med Carl, og gradvis rettes også Anes bekymring mot sønnen. For hvordan er det egentlig han kommer seg opp og frem her i verden, og hvorfor virker han så fiendtlig innstilt mot henne?

Siste bok i den populære trilogien om Ane. Etter at krigen er over, får Ane og familien noen gode år i Bremen. Livet er lyst og lett, barna vokser til, og etter en innholdsrik konsertturné i Europa, bestemmer Ane og Carl seg for å vende tilbake til Norge og den vakre villaen utenfor Kongsvinger. Etter hvert blir det imidlertid klart at ikke alt er som det skal være med Carl, og gradvis rettes også Anes bekymring mot sønnen. For hvordan er det egentlig han kommer seg opp og frem her i verden, og hvorfor virker han så fiendtlig innstilt mot henne?

Om hemmeligheter fra fortiden og kampen mot bygdedyret. 1914 Europa står i brann, og Ane Solingen flykter fra Bremen til Norge med ektemannen Carl og sønnen. Men selv i den vesle kirkebygda ved Kongsvinger er det vanskelig å finne fred. For bygdedyret hviler aldri, og Carls tyske herkomst gjør familien til et lett bytte etter hvert som stridshandlingene også rammer norske interesser. Ane forsøker å navigere mellom hensyn til vennene og familien, men så treffer hun en husholderske som kjente moren hennes. Moren som døde da hun var fire. Det lille hun får vite, vekker en lengsel etter å vite mer, men folk viker unna når hun stiller spørsmål. Det er som om noen ikke ønsker at hun skal grave i det – at noen har mye å tape på at Anes familiehemmeligheter blir avslørt. «Den gode leseopplevelsen var på plass fra første side, og varte til det siste punktum. (…) Uforglemmelig. Jeg ser allerede frem til tredje bok.» [Terningkast 6] Jernbanefrua, blogg «En bok som man ikke glemmer så lett.» Wenche Vålbekken, bibliotekar, Solungavisa

Under alla år har bygdens folk tittat misstänksamt på Ane Solingen, kvinnan med de ovanliga ögonen och en inre styrka. Är det hennes styrka som gör att byborna tar avstånd från henne? Men så möter hon Hans och tillsammans med honom finner hon lyckan på en liten plats djupt inne i skogen. När hon en dag blir tvungen att söka sig till bygden igen, känner hon att mötet med byborna blir bättre än hon hade förväntat sig. Hon möts av vänlighet från flera håll, och hon får en gåva som kommer att förändra hennes liv för alltid. En dag händer något oförutsett vid den lilla stugan. Ane vet vad hon måste göra; men inte att det kommer att förändra hennes liv så dramatiskt. Men hon är beredd att offra allt för det viktigaste i livet.

Om hemmeligheter fra fortiden og kampen mot bygdedyret. 1914 Europa står i brann, og Ane Solingen flykter fra Bremen til Norge med ektemannen Carl og sønnen. Men selv i den vesle kirkebygda ved Kongsvinger er det vanskelig å finne fred. For bygdedyret hviler aldri, og Carls tyske herkomst gjør familien til et lett bytte etter hvert som stridshandlingene også rammer norske interesser. Ane forsøker å navigere mellom hensyn til vennene og familien, men så treffer hun en husholderske som kjente moren hennes. Moren som døde da hun var fire. Det lille hun får vite, vekker en lengsel etter å vite mer, men folk viker unna når hun stiller spørsmål. Det er som om noen ikke ønsker at hun skal grave i det – at noen har mye å tape på at Anes familiehemmeligheter blir avslørt. «Den gode leseopplevelsen var på plass fra første side, og varte til det siste punktum. (…) Uforglemmelig. Jeg ser allerede frem til tredje bok.» [Terningkast 6] Jernbanefrua, blogg «En bok som man ikke glemmer så lett.» Wenche Vålbekken, bibliotekar, Solungavisa

En fortelling om kjærlighet og svik, om viktigheten av vennskap – og om musikken i livet og i oss selv. I alle år har bygdefolket sett med mistro på Ane Solingen, kvinnen med de uvanlige øynene. Men sammen med kjæresten Hans har hun funnet lykken på en liten plass dypt inne i skogen. Etter at han omkommer i en ulykke og hun finner ut at hun venter barn, må hun inn til bygda for å få hjelp. Møtet med sambygdingene blir bedre enn hun hadde fryktet. Særlig en prest møter henne med vennlighet. Han aner en musikalitet i henne og gir henne en spesiell gave. Et instrument hun umiddelbart kjenner en dragning mot. Hun finner trøst i musikken og får livsgleden tilbake. Nyter dagene og ser sønnen vokse til en frisk og glad gutt. Så en dag rammer en ny ulykke den lille koieplassen. Denne gangen er det noe Ane kan gjøre; det vil kreve store endringer og enorm indre styrke – men hun er villig til å ofre alt for det viktigste i livet. Laila Brenden (f. 1956) har hatt enorm suksess med sine romanserier fra Hemsedal og Bøverdalen, bøker som samlet er trykket i millionopplag. Brenden har bakgrunn som redaktør og har utgitt flere faktabøker. Hun er fra Oslo og bor nå på Jessheim. «Toner fra en stille skog bugner av godt beskrivende omgivelser og følelser. En roman som bør leses av alle som liker en historisk, innholdsrik og følelsesladet roman.» [Terningkast 6] Jernbanefrua «Liker du Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen, vil du elske denne.» Litteraturelsker «Fengende og lettlest.» [Terningkast 5] Min bok- og maleblogg

En fortelling om kjærlighet og svik, om viktigheten av vennskap – og om musikken i livet og i oss selv. I alle år har bygdefolket sett med mistro på Ane Solingen, kvinnen med de uvanlige øynene. Men sammen med kjæresten Hans har hun funnet lykken på en liten plass dypt inne i skogen. Etter at han omkommer i en ulykke og hun finner ut at hun venter barn, må hun inn til bygda for å få hjelp. Møtet med sambygdingene blir bedre enn hun hadde fryktet. Særlig en prest møter henne med vennlighet. Han aner en musikalitet i henne og gir henne en spesiell gave. Et instrument hun umiddelbart kjenner en dragning mot. Hun finner trøst i musikken og får livsgleden tilbake. Nyter dagene og ser sønnen vokse til en frisk og glad gutt. Så en dag rammer en ny ulykke den lille koieplassen. Denne gangen er det noe Ane kan gjøre; det vil kreve store endringer og enorm indre styrke – men hun er villig til å ofre alt for det viktigste i livet. Laila Brenden (f. 1956) har hatt enorm suksess med sine romanserier fra Hemsedal og Bøverdalen, bøker som samlet er trykket i millionopplag. Brenden har bakgrunn som redaktør og har utgitt flere faktabøker. Hun er fra Oslo og bor nå på Jessheim. «Toner fra en stille skog bugner av godt beskrivende omgivelser og følelser. En roman som bør leses av alle som liker en historisk, innholdsrik og følelsesladet roman.» [Terningkast 6] Jernbanefrua «Liker du Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen, vil du elske denne.» Litteraturelsker «Fengende og lettlest.» [Terningkast 5] Min bok- og maleblogg «Liker du ‘bygderomaner’ og forfattere som Anne Karin Elstad, Britt Karin Larsen og Lucinda Riley, vil du like Toner fra en stille skog.» Bokhjertedame

Liv og Fredrik Trond er gode venner og er mye sammen når de møtes hjemme på gården. Rise er glad for vennskapet, men samtidig tenker hun at Liv hadde hatt godt av å reise bort Rise er på fjellet sammen med Anna, Viljar og Torodd da de oppdager to ørner som ligger og flyter på luftstrømmene over dem. De tre andre spøker og ler, mens Rise er urolig. Jo, hun var glad for å se fuglene, men det var også noe advarende ved dette synet i dag. De litt tungsindige vingeslagene bar et bud i seg, men hun visste ikke hva det var. Hun visste bare at hun ble fylt av en tomhet, en indre uro. Dette ser siste bok i serien.

Bendik, Jo, Hallvard og Torodd er på fjelltur. Nå befinner de seg ved vestenden av Bøvertonvatn, og det er Jo som først skjønner at de er i livsfare. Han skriker ut en advarsel for at de skal komme seg unna, men det er i seneste laget. Anna og Viljar går en kveldstur innover i Veslådalen etter at de minste er i seng. Det er ikke ofte de to får være sammen alene. Men kvelden er stille og vakker, og de har ikke øye for noe annet enn hverandre.

Bryllupet til Jo og Åse blir mye mer dramatisk enn de hadde ønsket, men de unge bestemmer seg for å fortsette feiringen til tross for det triste som skjer. På Lillehammer opplever de også dramatikk, og Viljar begynner å bli mer enn klar for å få tak i lømlene som gang på gang ødelegger for dem i Glasshuset. Viljar var bekymret, for han var sikker på at steinkastingen hadde noe med ham og familien å gjøre. Selvfølgelig gikk mistanken i én bestemt retning, men han hadde ingen bevis for at det var sønnen til storbonden Dalgård som prøvde å hevne seg ...

Det er ingen vei ut, og sakte, men sikkert går det opp for Rise at hun er i livsfare. Bror akter ikke å la henne gå før hun undertegner papiret som gir ham alle andelene i Isselskapet. Men om hun undertegner, har han jo fått det han trenger ... Kanskje hun trenger litt hjelp til å gripe pennen? Det var så vidt Rise hørte hva Ola sa, og hun grøsset da han fortsatte: Glødende tyristikker eller brukne fingrer ... Vi får se. Uansett brenner nok denne kåken godt. Rise slo hånden for munnen. Selvfølgelig. Hvis Bror hadde satt fyr på hjemmet til advokaten i Gaupne, gikk han vel ikke av veien for å sette fyr på ei lita sæterbu. Og hvis hun ikke kom seg ut i tide, ville hun brenne inne.

Det blir etter hvert åpenbart at noen av tjenerne på Ley forsyner seg av godsets overskudd. Rise og de andre er årvåkne da lord Sommerville inviterer til ball i deres ære, men de voksne får hjelp fra uventet hold. Svein Ulrik brydde seg ikke om alle de spørrende blikkene og at folk reiste seg halvveis opp av stolene for å se. Han bare stirret på mannen og pekte på lomma hans mens han ropte med høy stemme. - Du tok kjedet til damen. Jeg så det. Du puttet det i lomma! Enkelte av tjenerne som har stjålet, klarer å sno seg unna, og Rise forbarmer seg over Susie, som insisterer på at hun er uskyldig. Men hvordan skal de få bevist at hun snakker sant?

Selv om Rise og Torodd får en lei overraskelse under selve vielsen, klarer de å nyte feiringen og det at de endelig har hverandre. Bare oss to. Endelig. Han satte seg ved siden av henne og tok ansiktet hennes mellom hendene. Det er vanskelig å forstå at du nå er kona mi. Vanskelig, men gjevt. Han bøyde seg nærmere og kjente pusten hennes mot ansiktet. Jeg må være den heldigste karen på denne siden av fjellet. Rise rakk ikke å svare før hun hadde leppene hans mot sine, og med lukkede øyne gjengjeldte hun kysset lenge og stille. I Skjolden får Sivert og Ulrik vite at ringen som Rise ble frastjålet, allerede er solgt videre, og de anser den som tapt. Nå kjemper de innbitt for at ikke andelene i Isselskapet også skal forsvinne, men de har motstandere som ikke gå av veien for å bruke sterke midler for å få sin vilje

Adrian blir engstelig da han overhører en samtale mellom Rise og Anna. Rise forsøker å berolige ham, men hun må være ærlig om tankene sine, og sannheten er at hun ikke er sikker på at de vil få et lykkelig ekteskap. Rise trakk føttene oppunder stakken og la haka på knærne. Bare tanken på Adrian fikk henne til å bli varm i kinnene. Hun var svært glad i ham, og de hadde det godt sammen. Hva han sa og mente når han var sammen med andre prester, trengte hun strengt tatt ikke å bry seg med, bare han ikke prøvde å forme henne. Så hvorfor var hun i tvil? Men da det kommer for en dag at nabogården har tatt ut tømmer på Torgilstad Øvres grunn, får Rise andre ting å tenke på en stund. Skal virkelig den gamle fiendskapen blusse opp?

Stormen raser i fjellet, og Rise og Adrian må kjempe for å redde både seg selv og hesten. Du gir ikke opp nå! Rise børstet snø av hestens hode og la munnen inntil øret dens. Du skal snart få varme og godt stell. Hesten beveget så vidt på ørene, men ellers gjorde den ingen forsøk på å komme seg løs. Øyevippene var fulle av is, og dyret så ut som en snøfigur. Rise og Adrian kavet til kvalmen veltet opp i dem, og det danset røde prikker for øynene, men til slutt fikk de buksert bordplatene ned i snøen, foran beina til hingsten. På Lillehammer blir Anna oppsøkt av Karoline Enger. Ektemannen er i ferd med å sette hele formuen over styr, mener hun, men Anna kjenner det er vanskelig å stole på venninnen etter alt som er skjedd