Torill Thorup

Levion frykter det verste, men konstabelen vil ikke si hva det gjelder. Han sier bare at det er best de blir med ham tilbake til fengselet. At Petra og Kristianhar et godt øye til hverandre, er det ikke alle på Solhaug som bifaller.– Jeg forteller om drapet, truet Levion med illevarslende stemme. – Kristian skal få vite at han begår en fatal feil. Du er ikke så uskyldig som han tror. Om du kunne drepe herr Kobbervik uten å blunke, kan du sikkert gjøre det samme med ham. Så jeg skal fortelle ham det ved en passende anledning …

Erika sliter med å glemme Aleksander. Enda vanskeligere blir det når han en kveld passer henne opp i skogen. Igjen gir hun seg hen til et sødmefullt, berusende favntak, men utpå høsten viser det seg å ha fått katastrofale følger.Yngvil og Mads møtes under driftefesten, og det varer ikke lenge før de bryter ut i en harmdirrende krangel.– Anklag ikke meg, Yngvil, for en forbrytelse jeg aldri har begått. Det virket som anklagen gikk opp for Mads med full tyngde. – Du vet ingenting om å skilles fra foreldrene dine som uvenner, og … neste gang du ser dem igjen, er de døde.– Ikke Martin, sa Yngvil spakt. – Ikke prøv deg! Du forstår inderlig godt hva jeg mener. Far døde av brannskadene noen dager senere. Vi fikk aldri snakket ut.

På setra bryter det løs et forferdelig uvær, og naturkreftene gjør stor skade. Erika er fortvilet, men hun får hjelp av den sjarmerende Michael Rivelsrud. Det er det ikke alle som liker.Under et besøk hos presten får Yngvil vite at besteforeldrene omkom i en brann som var påsatt. Senere har hun en lengre samtale med Ester og Marta. De gir henne svar på flere spørsmål, men Yngvil blir ikke kvitt mistanken sin.Yngvil sukket oppgitt. Marta hadde sagt at Mads forlot barndomshjemmet samme året som faren hennes fikk odelen. Flukten hans hadde med overdragelsen å gjøre, selv ikke Mads hadde lagt skjul på det. Odelsskiftet i desember 1849. Dødsbrannen som krevde to liv i februar 1850. Var det tilfeldig at to så dramatiske hendelser skjedde omtrent samtidig?

Lorentz Dekedams uventede besøk tvinger Agnete til å møte sin største frykt. Vil han finne det skamferte ansiktet hennes så frastøtende at han ikke kan utstå henne? Hun er fortsatt kjær i ham, men hun har inngått en avtale med herr Storstierne om giftermål.Omsider snur lykken til Dinas fordel, men under en samtale forsnakker Ester seg og røper sin store hemmelighet:Ordene sendte et kaldt gufs gjennom Dina. Det tok noen sekunder før hun var i stand til å forstå hva den gamle hadde betrodd henne.

Petra frykter for livet, men får seg en overraskelse når hun ser hvem det er som har overfalt henne. Sørine tror lensmannens besøk har noe med Levion å gjøre, siden han kommer sammen med Marina. Det han har å fortelle, gir henne grunn til å være på vakt. Sørine la hånden mot pannen og sukket.– Det er den verste nyheten vi kunne få. Akkurat nå kjennes det som om veggene faller sammen rundt meg. Først far, så den ødelagte avlingen, og så … så skal vi gå rundt og være redde på vår egen gård!

Yngvil hadde håpet at ulykken som rammet Rivelsrud, skulle bringe Mads og henne nærmere hverandre, men fortsatt støter onkelen henne fra seg. Harald er til stor trøst, men flere urovekkende avsløringer er i vente.Agnete står steilt på å bli Ulriks brud til tross for at hun vet at Lorentz har overlevd forliset. Yngvil forsøker å få henne til å ombestemme seg, men det virker nytteløst. Tilfeldigheter gjør at Agnete er alene på Brandsæther da Simen plutselig dukker opp.Hvis hun ikke klarte å lure ham, var hun dødsdømt. Han sprang fortere enn henne, og om hun skulle nå bort til Teigen før ham, var det ikke sikkert det var folk der. Kanskje det beste var å forbli i kottet og be til Gud om at Simen ikke måtte finne gjemmestedet hennes?

På sankthansaften samles hele bygda til stor fest med bål, dans og servering. Det er en kveld som står i romantikkens tegn, og flere lar seg rive med av stemningen – det får ikke minst Dina erfare. Det er også den kvelden Agnete tar en uunngåelig beslutning …Yngvil gruer seg til doktoren skal løsne bandasjen på søsterens sår. Er Agnete så vansiret som de frykter? Selv sier hun ikke stort, men bryter sammen da hun ser seg i speilet.– Dekk meg til, doktor! avbrøt Agnete hysterisk. Desperat strakte hun seg etter ham og dro ham nærmere. – Dekk meg til igjen. Vær så snill!

Sørine tynges av sorg over hvor fort det går nedover med faren. Hennes største ønske er at han skal få holde barnebarnet i armene – og få se epletrærne i full blomstring – før han ånder ut.– Hver nyttårsaften har jeg gått ut, skuet mot stjernemylderet og hatt forhåpninger for det nye året, mens nå … nå er alt bare vondt. Crispin senket hånden og tok et skritt frem mens han snudde seg mot henne. De ble stående ansikt til ansikt, og han tok begge hendene hennes i sine. Med tommelen strøk han over gifteringen hennes. – Jeg forstår at tiden fremover blir vanskelig. Det blir den for alle på gården, men vi er sammen om dette.

Et brev fra en hemmelig beundrer gjør Agnete nysgjerrig. Hun bestemmer seg for å finne ut hvem han er, men er uvitende om at hun blir lokket i en felle.Yngvil er forferdet etter å ha fått vite om oldefarens forhold til sin hustru og elskerinne. Det viser seg at han svek dem begge på det mest nedrige vis. I tillegg til dette får hun enda mer å tenke på da husherren på Hovedgården kommer med et høyst overraskende forslag:– Agnete er bare et barn, Ulrik, og …– Hysj. Ulrik la en tykk, blek finger over munnen sin. – Hysj, ikke avslå tilbudet mitt så kontant. Tenk på det, er du snill, kanskje et slikt giftermål gagner begge parter?

Yngvil savner Trygve, som ble drept da han reddet henne fra Knut Stubberud, og nå angrer hun på at hun ikke spurte ham ut mer om fortiden. Stadig må hun lete etter svar, men så finner hun flere under et ærend på prestegården og i oldemorens dagbok.Agnete er ulykkelig over å være atskilt fra kjæresten Lorentz Dekedam, og en dag får hun en grufull beskjed.Opprådd gløttet Agnete opp på stallmesteren og merket seg det alvorlige, sammenbitte uttrykket i ansiktet hans. Beklagende og hoderystende begynte han å fortelle. Hun ble stående som fastfrosset. Et øyeblikk var hun ute av stand til å bevege seg, men da den ubarmhjertige nyheten traff henne med full tyngde, slo hun hendene for ansiktet og brast i gråt.

Erikas hemmelighet er avslørt. Anger og skam gjør at hun ser kun én utvei.Yngvil har gått rett i klørne på farens morder. Skrekkslagen og uten mulighet til å flykte må hun lytte til Knut Stubberud når han røper grusomme detaljer omkring drapet. Og nå er hun den neste på dødslisten.Yngvil kastet seg rundt og sprang mot døren. Nei, Knut hadde fått tak i pistolen! Snart ville han være rett i hælene på henne. Ved Gud, hvordan skulle hun rekke å løpe ned den lange trappen uten å bli skutt i ryggen? Hun ville ikke klare det!

Leon er ikke å finne noe sted på gården, og naboene varsles for å delta i letingen. Det er mørkt og kaldt, og barnet er tynnkledd. Sørine undres på hvordan han har klart å komme seg ut. Kan noen ha bortført ham?Sørine hadde lyst til å synke sammen. Bare sige ned på knærne og gi opp. Hun hadde hele tiden hatt et håp – det forbaskede håpet – men nå innså hun som de fleste andre at Leon ikke var å finne. Mens de hadde lett, hadde hjertet hans slått for siste gang. Det var ikke lenger mulighet for at den vesle pjokken hadde klart seg i kulden.

Harald overhører en samtale der det kommer frem at bestemoren har noe som tilhører Yngvils slekt. Hva det er, får han ikke vite, så han bestemmer seg for å undersøke nærmere på loftet hjemme. Da får han seg en stor overraskelse.På Brandsæther blir Ester og Dina stadig mer fortrolige, og den gamle tjenestekona røper at hun i alle år har båret på en hemmelighet.– Jeg vet hvordan du har det, Dina. Vi har vært i samme båt, du og jeg, men jeg var ikke like sterk som du er. Jeg sloss ikke så innbitt for det jeg hadde kjært. Ester skalv av sinnsbevegelse, men fortsatte tappert: – Jeg har også vært mor.

Mye takket være Esters vennlighet begynner Dina å finne seg til rette på Brandsæther, men så oppdager hun at noen har rotet i sakene hennes.Et skudd bryter nattestillheten på storgården. En av kvinnene blir truffet og alvorlig såret. Snart viser det seg at mannen som skjøt, hadde nøkkel til å låse seg inn. Hvem har gitt ham den? Mistanken faller på Trygve, gårdsforvalteren som alltid er blitt regnet som lojal.– Det finnes to nøkler til hoveddøren. Det burde jeg vite, svarte Trygve fortvilet, – for jeg har egenhendig smidd dem. Jeg ville gjøre det selv. Nettopp for å forvisse meg om at det kun ble to. – Jeg hører du sier det, innvendte lensmannen ergerlig, – men det behøver ikke bety at du snakker sant. Kanskje du smidde flere?

Endelig kan Sørine feire myndighetsdagen sin. Hun kan knapt vente med å lese avskjedsbrevet fra moren. Da Ranveig og Sørine rydder på Sagrin, finner de noe som pirrer begges nysgjerrighet.– Å, Sørine, det … nei, det er ikke til å tro! – Hva er det? Ranveig stønnet og vendte et blekt ansikt mot henne. – Det står noe her som umulig kan være sant. Å, milde skaper, jeg skal lese det for deg. Så får du avgjøre selv. Hun fuktet leppene med tungespissen og kremtet.

Dina flytter inn på Brandsæther, men ikke alle liker at hun skal være der frem til fødselen er over og rettssaken begynner.Det inviteres til ball på Hovedgården for æresgjesten, godseier Dekedam. Yngvil har ikke lyst til å gå dit etter bruddet med Simen, men gjør det for søsterens skyld. Engstelig takker hun ja da onkelen uventet ber om en dans, og hun skjønner snart at han har en baktanke med det.– Du skal ikke grave i fortiden. Aller minst om forholdet Mathias og Randine hadde en gang. – Du benekter det altså ikke, svarte Yngvil hissig. – Ikke prøv deg, sa Mads og holdt en dirrende pekefinger advarende foran øynene hennes. – Jeg råder deg til å ligge unna den historien, Yngvil.

Rystende omstendigheter gjør at Dina og Yngvils liv flettes sammen. Yngvil blir rasende og fortvilet, og til slutt må hun ta et skjebnesvangert valg for fremtiden.Den fryktede mannen med arret har tvunget Dina til Hovedgården. Der må hun røpe alt om sin ukjente fortid for Yngvil og de andre andelshaverne. Det er en fengslende og oppsiktsvekkende historie de får høre – en historie om svik, ulykkelig kjærlighet og en grufull hemmelighet.Ekkoet av de forferdelige ordene gjallet i hodet på Yngvil. Hun trakk pusten, lamslått over avsløringen, og kastet enda et blikk på de andre andelshaverne. De var spilt sjakk matt, som henne, og husherren satt urørlig og glemte å nyte sigaren.

Petras grusomme avsløring kommer som et sjokk, men Sørine kan ikke tro at stemoren virkelig er så ond som tjenestejenta vil ha det til.– Iselin. Iselin, hvisket faren hest, – du må da forsvare deg. Du må overbevise meg, oss, om at det ikke var på den måten ektemannen din døde. Kjære deg, det … det vil jo si at du planla å myrde ham! Alles blikk vendte seg mot Iselin. Stemoren sto urørlig. Det ellers så sinte, misfornøyde uttrykket i ansiktet var erstattet av redsel.

Dina er svanger, men nekter å oppgi navnet på barnefaren. Hun fryder seg over lysningen mellom Yngvil og Simen. Nå må Harald oppgi drømmen om odelsdatteren, og selv skal hun passe på å være i nærheten når han trenger trøst.Yngvil nyter dagene i Fredriksvern sammen med Harald til tross for at bryllupet med Simen nærmer seg. De og tante Fanny prøver å finne ut hvem som lusker rundt på Brandsæther og holder Yngvil under oppsikt.– Det er en middelaldrende mann. Han er liten og spinkel med avlangt ansikt og dypblå øyne. Nesen er bred på midten. Det er akkurat som om den er blitt knust en gang. Yngvil kikket avventende på Harald. Hadde de endelig et spor å gå etter?

Erikas far er blitt hardt skadet i en ulykke, og hun frykter for fremtiden. Familien kommer til å miste huset nå som han ikke kan arbeide på Jernverket. Så får hun et tilbud om hjelp fra uventet hold, men det er ikke uten betingelser.Avmakt og sinne fyller Yngvil da hun får vite at faren ikke døde som følge av en ulykke, men ble drept. I stedet for å snakke med lensmannen, bestemmer hun seg for å avsløre morderen. Det burde hun ikke ha gjort …En kald vind blåste over Yngvil. Brått stanset hun og gispet. Nå husket hun hvem han var! Det var mannen som hadde stirret på henne i krambua før jul! Da hadde hun fått en følelse av at han visste noe om henne, men hva?