Torill Thorup

Amanda og Mathias skal gifte seg, og er begge innstilt på at de ikke skal gå til sengs med hverandre før bryllupsnatten. Men det er ikke så lett når følelsene tar overhånd ... All blyghet var borte da Mathias varsomt åpnet knappene i blusen hennes. Amanda hjalp til med å trekke den nedover skuldrene. Han fomlet med å avdekke brystene hennes, men omsider duvet de foran ham med strittende brystvorter. . Gud, som jeg vil ha deg! Jeg vil ha deg, Amanda! Nå var det Mathias' tur til å jamre. . Jeg kunne ha tatt deg på benken her og nå, men jeg ... han hev etter pusten, . jeg vet at vi må vente. Å, søteste du, la oss gifte oss snart - jeg holder ikke ut! Gabriella har innsett at Christian er den rette for henne, og har svart ja på frieriet hans. Egentlig burde hun bare vært lykkelig, men hvordan kan hun det når Emmeli er hardt skadet og svever mellom liv og død?

Det var en skandale i bygda da direktør Stablum fikk barn med sin sekretær, og en nesten like stor skandale da han og hans kone tok til seg den lille gutten. Derfor er det smekkfullt av nysgjerrige tilskuere i Sande kirke den dagen ekteparet Stablum bærer sin sønn til dåpen. Gabriella er invitert med på dåpsfest og er også til stede i kirken. Men det er ikke først og fremst dåpsbarnet som fanger hennes oppmerksomhet ... Christian holdt hånden lett bak ryggen på Millie Marthine mens han ledet henne gjennom trengselen av mennesker. Gabriella blunket for å fukte de tørre øynene, og i det samme kikket han i hennes retning. Skyndsomt trakk hun seg unna Levion med en mumlende unnskyldning, men Christian gjorde ikke det samme med Millie Marthine. I stedet bød han henne armen, og hun lo kokett mot ham med tindrende blikk. Charlotte og en ukjent mann kommer på uventet besøk. Gjertrud forklarer at Gabriella er i en barnedåp, og at det kan ta lang tid før hun kommer hjem. Charlotte insisterer på å vente på søsteren - det er noe viktig hun må snakke med henne om ...

Gabriella og prestedatteren Helga har dratt inn til Kristiana i et oppdrag for kvinneforeningen de begge er medlem i: De skal forsøke å gjenforene en far og en datter som har mistet kontakten. Men før de kommer så langt, får Gabriella helt uventet øye på en hun kjenner - en som flere er interessert i å vite hvor er ... Et øyeblikk ble Gabriella stående forfjamset. Var det virkelig Amine hun hadde fått øye på? Her - i Kristiania av alle steder? Jo, hun hadde gjenkjent henne, og det var ingen tvil om at Amine hadde kjent igjen henne også. - Helga! Jeg så Amine - vi må forsøke å ta henne igjen. Hvis hun glipper for oss nå, vil vi aldri finne henne! Endelig våger Amanda å tro at Mathias virkelig bryr seg om henne, at det er henne han vil ha. Men så dukker Gina, Mathias' tidligere kjæreste opp, og hun vil slett ikke akseptere at han velger Amanda fremfor henne. Og nå får Amanda erfare hva en sjalu kvinne er i stand til å gjøre ...

Gabriella har ikke savnet noen mann i livet sitt, og ikke har hun tid til å dyrke kjærligheten heller. Hun har fullt opp med gårdsdriften, Ole Johan og engasjementet i kvinneforeningen. Derfor har hun ikke vært mottakelig for Christians tilnærmelser, men plutselig stiller saken seg annerledes ? Ida er lettet over å være kvitt Even, samtidig som hun frykter for hva som vil skje hvis noen finner ut hvordan han døde. Så blir liket av stefaren funnet i Mølledammen. Hvordan skal hun unngå at lensmannen stiller henne for nærgående spørsmål?

Amanda har svermet for Mathias i lang tid, og endelig virker det som om han har fått øynene opp for henne også. Nå er hun full av forventning og har sommerfugler i magen, for hun og Mathias har avtalt et stevnemøte i bryggerhuset ? Hun hørte pusten hans gå fortere. Han hvisket noe, men det lød mer som klynk. Det var noe spørrende i blikket hans da han forsiktig berørte leppene hennes. Det var så vidt de var nær hverandre, men det var nok til at hun torde gi seg hen. Alle advarsler og formaninger forsvant da Amanda, mo i knærne, lot seg fange i armene hans. Planen til Ida lyktes, og Even ble dømt og sendt i fengsel for tyveri av kirkesølvet. Mens den ondskapsfulle stefaren sitter trygt bak lås og slå, benytter Ida anledningen til å takke nei til Paulsens frieri. Hun vet at Even vil bli rasende når han får vite det, og enda mer rasende vil han bli når han finner ut hvem som sørget for å få ham fengslet. Hva kommer til å skje når han slipper ut?

I gripende tilbakeblikk blir det avslørt hvordan vesle Konstanse hadde det i barndommen: Etter at moren dør, blir hun skilt fra søsteren og sendt til sin onkel og tante. De bor i herskapelige omgivelser, men bak den fine fasaden er det goldt og ødslig ? onkelen hennes er fjern og likegyldig, og tanten er iskald. Den eneste som viser Konstanse varme og omtanke, er en av tjenestejentene. ? Gråter du, lille venn? Marta klappet Konstanse forsiktig på hodet. ? Snu deg rundt og fortell meg hva som plager deg. Motvillig snudde Konstanse seg. Nå gjorde det ingenting at Marta så at hun hadde grått. ? Far ? far, han har gitt meg bort! Hun så bønnfallende på tjenestejenta i håp om at hun kunne avfeie det som tøvete tanker, men håpet sluknet da Marta ikke svarte. Ida har funnet ut at nok er nok: Det må bli en slutt på at Even gjør tilværelsen uutholdelig for henne og resten av familien. Hun legger en plan for å bli kvitt ham for godt ? en plan som er både utspekulert og dristig. Men hvis den mislykkes, blir det verst for henne selv ?

Gudrun tilstår for Inga at barnet hun bærer ikke er Martins, men hennes egen fars, og Inga konfronterer Niels. Torstein på Øvre Gullhaug frir til Sigrid, og hun takker ja uten å rådslå med faren.

Når Sørine finner Reiner livløs på bakken innser hun at hun ikke kan leve videre uten ham, men er det for sent? Og hva med Siri? Sørine og de andre damene på kvinnehuset planlegger en risikofylt og dramatisk aksjon for å få fru Dalseng til å forsvinne. – Vi må få deg til å forsvinne, fru Dalseng. Og da snakker jeg ikke om å gjemme deg hos en av våre bekjente, men du må faktisk dø. – Dø? Fru Dalseng så vettskremt ut.

Petra bestemmer seg for å følge Siris råd om å gjøre et overraskende fremstøt mot Levion. Det ender i et basketak på liv og død. Rita står overfor et vanskelig valg. Skal hun forsøke å redde lensmannens mor, med fare for sitt eget liv? Endelig kan Sørine invitere Siri med seg til Oslo, og det er ikke alle på Solhaug like begeistret for. – Bevares, Siri, det er da ikke derfor vi sitter på toget nå. Det er lenge siden jeg har sett Dorothea. Og jeg syns det er hyggelig å stifte flere bekjentskap. «Jo flere venninner, desto bedre.» Det er et motto jeg lever etter. – For en lettelse å høre! Siri utstøtte noe som lignet et jubelrop. Sørine ville hysje på henne, men ordene satte seg fast i halsen da hun kjente en hånd høyt oppe på låret sitt.

Rita blir forbannet på fru Isaksson, og er villig til å ordne opp hvis bare Inga Karoline lar henne få lov. Kristian er så sint som Petra aldri har sett ham før, men hun våger ikke fortelle ham den egentlige årsaken til at hun har holdt tilbake pengene. Og hvordan vil han reagere hvis hun forteller ham hva hun skal bruke dem til? Kristian tok et steg frem. – Jeg forlanger at du snakker til meg! Forklar hvorfor du forsøkte å gjemme unna penger for meg. Ikke bare gjemme, Petra, du prøvde å lure dem til deg. – Nei. Nei, det er ikke riktig, protesterte Petra. – Jeg har ikke lurt dem fra deg. Det går jeg ikke med på! Det er min lønn, Kristian.

Petra er bekymret for Kristians skjødesløse forhold til økonomi. Hun tør ikke si noe, verken til Kristian eller Sørine, men legger en plan for hvordan hun kan sikre seg. Sørine er uvel av engstelse når Peder og hun kommer frem til Onstad. Hun kan ikke begripe hvorfor en panikkslagen Olette har bedt henne komme.– Gud hjelpe for et styr, dere bør sannelig forklare hva som foregår!– Det skal vi, svarte Olette dempet, – men bli med inn i finstua. Der sitter vi trygt, håper jeg, uten innsyn. Hun lot Ranveig følge dem dit, selv forsvant hun krumbøyd mot kjøkkenet. Like etterpå vendte hun tilbake med et brett med servise, kaffe og påsmurte rundstykker. Selv i en vanskelig situasjon var Olette opptatt av at gjestene skulle tilbys servering.