Yvonne Andersen

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere.Julen er her igjen! Også i et lite, fattigslig trehus ikke langt fra Akerselva i Oslo, der det gamle ekteparet Hansine og Elias mimrer om gamledager i Frid Ingulstads historie. Senere, men i samme by, finner Anne Marie Meyers Margit tonen med en gammel venn, og i Jølster går Torill Karina Børnes’ Katrine noe motvillig med på å ta imot en fremmed gjest på julaften. Yvonne Andersen tar deg med til en liten skogbygd, der en ung alenemor går nok en trist julefeiring i møte, og Jenny Micko til en gård utenfor Bergen, der ti år gamle, foreldreløse Blanca skal feire sin første jul som pleiebarn. Stine S. Samuelsens Jenny får en uønsket julegave som viser seg å gi uante muligheter, og på Nordvestlandet får sambygdingers hjertevarme Annas selvmedlidenhet og skam til å vike plass for takknemlighet og glede i Synnøve Eriksens novelle.Sju koselige, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i adventstiden.

Det blir bruduljer i oppistuen når Arvid finner en bunke med brev fra sønnen, Sigbjørn. Silja utsettes for alvorlige anklager samtidig som herr Bøchmann lager vanskeligheter.Det var som om noen stakk en kniv i hjertet på Silja. Det kjentes som all farge forsvant fra ansiktet idet sannheten gikk opp for henne. Hun stirret på lensmannen mens hun vætet de tørre leppene. «Hva ... hva er det De antyder?» «Jeg sier at også de, fru Sivertsen, vil kunne bli dømt for medvirkning til drap.»

Viljar er fast bestemt på at han skal til Sverige for å lete etter sin far, Elvekongen. Men så møter han igjen Lyyli, som ber ham om en gjentjeneste for at hun reddet livet hans.Viljar glante forfjamset på henne mens lettelsen skjøt gjennom ham. «Gud bedre, jeg hadde ikke ment å bade. Jeg hadde tenkt å hoppe uti for å redde deg. Jesu Krist, var det nødvendig å skremme livet av meg?» Lyyli skakket på hodet og så undrende på ham. «Du trenger ikke å redde meg. Jeg klarer å passe på meg selv.»

Charlotta har ikke noe valg. Hun må gjøre som farfaren bestemmer, og reise fra Lunderskog for å unngå skandale. Det er med tungt hjerte hun forlater hjembygda og Dan.«Jeg beklager at jeg kommer uanmeldt, men jeg ble invitert hit av fru Reimfelt for å tilbringe sommeren her.» Husholdersken så usikker ut. «Det har jeg ikke hørt husfruen nevne, og jeg tror ikke De er ventet.» Charlotta bet i underleppen og ble forlegen. Hun følte at hun trengte seg på, og hadde mest lyst til å bli med Villemann tilbake, men nå var det for sent.

Silja blir både skuffet, redd og rasende når hun forstår at Viljar har rømt med fløterne, mens Eskil tar det hele med fatning. Samme dag kommer en hvit hest travende inn på tunet i oppistuen. I salen sitter det en stolt, ung mann.Den unge mannen bukket lett. Da han rundet bakenden på hesten, så han rett på Charlotta. Smilet han sendte henne, fikk atter en gang hjertet til å hoppe i brystet. Pulsen slo raskere. Herlighet, han er jammen meg pen, klang det gjennom henne.

Oppholdet i London er i ferd med å endre seg til et mareritt for Silja. Hun klarer ikke å tenke på annet enn det Axel har gjort, og at han nå sitter i arresten. Når Anna Bergfoss sier at han har fridd til henne, nekter hun å tro det.«Axel har faktisk tenkt den tanken, at han skulle være så ridderlig å redde Dem ved å tilby Dem ekteskap, men han kan ikke det hvis han skal følge hjertet. Og det akter jeg også å gjøre.» Det var da hun fastslo det siste at reisens formål fikk sitt endelige svar.

Herr Bøchmann sørger for at Silja angrer på reisen allerede før hun kommer frem til London. Aron er avslørt, og Aino tvinges til å ta med barna og legge ut på en farefull flukt fra Stallanstorpet.«De truer med å sette fyr på huset,» sa Aino så rolig hun kunne da hun så det engstelige ansiktet til Erling. Så rakte hun ham geværet. «Du tar dette.» Han tok et steg tilbake og ristet på hodet mens han glante skremt på våpenet. «Nei … jeg … jeg kan ikke,» sa han med tynn stemme. Aino så bestemt på ham. «Nå er det ikke snakk om hva du kan eller vil. Nå er det du som er mannen i huset."

Siljas forsøk på å avsløre herr Løvenstad fører henne ut i dypeste fortvilelse. Henrikke og Silja fryder seg og blir som barn igjen når borgermesteren inviterer til ski- og akedag, men rystes av en dramatisk hendelse.«I himmelens navn, har De gått fra vettet?» ropte borgermesteren forferdet. «Jeg skal drepe deg, du lovte meg … pokker ta deg. Jeg håper du brenner i helvete,» skrek den unge kvinnen mens hun vred seg som en mark i et forsøk på å slite seg løs fra grepet til Niels.

Silja og barna feirer jul hjemme hos faren i Lunderskog. Eskil er invitert, og gir Silja en helt spesiell gave. Samtidig er det mye som tyder på at herr Løvenstad også beiler til Silja. Hvem skal hun velge?Mari pekte på henne med lynende øyne. All omtanke og godhet var som visket bort. «Hvis du velger herr Løvenstad og knuser Eskils hjerte, ja, da er vi ikke venninner og blodssøstre lenger.» Hun trampet sint ut fra bakrommet og tilbake til finstuen.

Silja følte det som blodet frøs til is i hele kroppen. At presten sto foran henne med foldede hender og et sorgfylt uttrykk i det magre ansiktet, kunne bare bety én ting. Det var bare når noen var død at presten kom på uventet besøk.Varme tårer rant i striper nedover kinnene. Akkurat nå skulle hun gjort hva som helst for at moren kunne ha levd. Silja snufset og tørket tårene etter hvert som de kom. Men du slapp i det minste å se at din datter valgte feil og rotet det til. Nå må jeg ta straffen og konsekvensene. Sorgen hugg tak i hjertet hennes.

Engebreth har kommet hjem fra reisen, men Silja kjenner ikke igjen sin egen mann, som blir mer og mer lik sin far. Har hun fortsatt følelser for ham, eller gjorde hun en stor feil da hun giftet seg med ham for å gi Viljar en far?Engebreth sank enda mer sammen i skuldrene. «Jeg klarer ikke å tilgi. Fortell meg hvordan jeg skal klare å tilgi, Silja. Jeg orker ikke engang å se på den ungen.» «Jeg vet ikke, Engebreth. Men om du ikke klarer å tilgi, får vi skrive under på skilsmissepapirene. Jeg trenger ingen forsørger. Men barna, de blir hos meg,» sa hun bestemt.

Henrikke har begynt å få rier, men er overbevist om at dette kommer til å ta sin tid. Hun vil ikke høre på Siljas protester, og insisterer på at de skal trosse kulden og gå en tur over til Bertine.Bertine satte i et forskremt hyl. «Å, milde himmel. Vi må hente jordmora med en gang.» «Jeg tror ikke …» begynte Henrikke, men i neste øyeblikk sto hun tvekroket og snappet etter pusten. «Å, Gud,» hylte Bertine og ringte i en bjelle som sto på salongbordet, mens Silja holdt omkring Henrikke.

Silja har virkelig rotet det til for seg selv denne gangen. Hvordan skal hun klare å komme seg ut av denne knipen? Og hva vil Engebreth si hvis han kommer hjem og ser henne med stor mage?Silja likte seg ikke under det granskende blikket til svigermoren. Hun prøvde å smile. «Jeg … jeg er bare litt sliten.» «Jeg håper ikke det er noe du brygger på.» Hun vendte seg mot doktor Gjemsegård. «Kanskje du skulle undersøke henne?»

Silja er redd for at sannheten om Østbøs forsvinning skal komme for en dag. Når hun får vite at Ingeborg har lyttet til en samtale mellom Villemann og henne, blir hun vettskremt.Silja hadde mest lyst til å hyle. Dette skjer ikke. Har skjebnen ombestemt seg? Er det Gud som snur på femøringen og velger å være ond? Har han ikke gjort nok mot meg?

Mannen som tok Silja med vold, er fortsatt i Lunderskog. Både Karl Oskar og Eskil forsøker å forsvare henne, noe som ender på tragisk vis.«Jeg hørte deg, Silja. Jeg hørte deg rope, og du lød hysterisk. Om jeg hadde vært ektemannen din, din far … eller bror, så kunne jeg ha skjønt reaksjonen din. Men jeg er ingen av delene. Jeg er ingenting for deg. Din fars arbeider, det er alt. Det er vel ikke så mye å bli hysterisk over. Du er visst ikke redd for folkepraten.» Silja kjente rødmen bite i kinnene og så ned i fanget.

Lensmannsvikaren er overbevist om at Aron har drept Isabella Bøchmann, og bestemmer seg for å arrestere ham. Silja reiser til Stallanstorpet for å advare Aron, men kommer for sent.«Nå får jeg ham aldri hjem igjen,» hulket Aino. «Å jo, det gjør du. Vi gir oss ikke. Hører du?» Hun trakk seg unna og så bestemt på finnejenta mens hun tørket de våte kinnene hennes med hånden. «Nå må du være sterk, Aino. Sterk som aldri før.»

En stund igjen til sommerferien? Uteblir sommerværet hos deg? Fortvil ikke! I Sommerstemning får du en variert og innholdsrik norgesferie – med godværsgaranti.Bli med Ellinor Rafaelsen i bryllupsfest og mimre om en romantisk sommer på Hvaler. Dra til seters i Gudbrandsdalen med Jane Mysen, der en fremmed får søt musikk til å oppstå. Opplev markslått på Røros med Annikki Øvergård, kjenn duften av syrintrærne i vestfoldsidyllen Borre med Elisabeth Hammer og fang krabber på Alvøen utenfor Bergen i May Lis Ruus’ fortelling. Gjør et vågestykke en midtsommernatt på en øy utenfor Sotra sammen med Torill Karina Børnes, bli med Inger Harriet Hegstad tilbake til barndommens sommerparadis og Yvonne Andersen til bølgeskvulp og saltsprut i Nord-Norge.God sommer!

Silja går en vanskelig tid i møte når lensmannsvikaren kommer og henter Engebreth, som er forberedt på å ta sin straff. Herr Bøchmann viser ingen nåde, og gjør hva han kan for å bli kvitt Silja og barna.Svigerfaren grep dokumentet som skulle sendes kongen og la det pent til siden. «Som De vil. De har to uker på Dem til å flytte ut.» Det gikk en ny støkk i henne. Nå kom det hun hadde fryktet. «Kaster De meg og barna ut fra kårhuset?»

Silja hører faren krangle med Sigbjørn, og forstår at det ikke er like gjevt mellom dem lenger. Herr Bøchmann er vanskeligere enn noen gang, og nå ender det på verst tenkelig vis. Silja og Engebreth rammes av en stor sorg.«Silja … jeg prøvde å finne henne … Herregud, jeg prøvde alt jeg kunne.» Han klarte til slutt å få tak i hendene hennes. Hun sank gråtende mot ham. Han la ikke skjul på at han gråt han heller.

Endelig er det tid for den høytidelige åpningen av Bøchmann Træsliberi AS. Hele familien Bøchmann er til stede. Det samme er Arvid Olafsen. Silja blir rørt når hun ser faren stå bøyd over barnevognen.Faren rettet seg øyeblikkelig opp og fikk det travelt med å finne frem tobakken og pipen. Han så brydd ut.«Jeg … syntes det surret ei humle … nedi vognen, men … det var visst ingen likevel,» kremtet han.