Yvonne Andersen

Silja forstår at Carl Oskar har en sønn. Hun blir fra seg av sjalusi og frykter at han fremdeles har følelser for taterkvinnen. Herr Olafsen viser tegn til bedring, men hvordan vil han reagere når han oppdager hvem som hjelper til i slåtten? Og hva er årsaken til at onkel Kolbjørn kommer på visitt? På saga er heller ikke alt som det skal, og da Silja får vite at Asbjørn Moen har ansatt en ny mann, ender det i munnhuggeri.«De skremmer vekk arbeiderne her. Og det gjør De uten engang å åpne munnen. Det er nok å kaste et blikk på Dem. Jeg har arbeidet her i snart tjuefem år, og nå skal jeg la meg styre av et kvinnfolk? Det finner jeg meg ikke i, og flere vil følge meg. De er et fjols, frøken Olafsen. Og en løgner.»

Silja blir fortvilet og nekter å tro det da hun får vite at faren ikke er på sykehuset. Da hun til slutt finner ut hva som har hendt, blir hun både rystet og sint. Men det er ikke det eneste som gjør henne opprørt. Lensmannen har begynt å sokne etter Ingar i Tangensjøen, og hun frykter for at Aron likevel ikke har fortalt henne sannheten. Samtidig kommer det et taterfølge til bygda – og Siljas tanker går straks til Anita.Silja trodde hjertet skulle stanse. Mannen var ingen andre enn Karl Oskar. Hun sto som fjetret og klarte ikke å ta blikket fra paret. Og nå visste hun hvemhunvar. Anita. Taterjenta. Store-Jontes datter. Håret hennes skinte kastanjebrunt i solen, og det glitret i gullsmykker fra de solbrune, nakne armene.

Silja har hele tiden trodd at sagbrukene var årsaken til faren og onkelens bitre uvennskap, og blir overrasket da prestefruen røper den virkelige årsaken. Endelig kommer fløterne til Tangensjøen. Alle vil se den årlige begivenheten, og heller ikke Silja klarer å holde seg unna. Men hun blir ille berørt da Karl Oskar røper for alle hva han føler for henne.Folk lo og jublet, men hun ble flau. Hun merket også ungjentenes skuffede ansikter og misunnelige blikk. Milde himmel, hva vil folk tro nå. Hun sto med geitramsen i hånden og druknet i det himmelblå, muntre blikket hans. Han bøyde seg frem, kysset henne freidig på kinnet og hvisket ord som bare hun kunne høre.

Mari kommer Silja til unnsetning og redder henne fra å bli tatt med vold. Da de forstår at Ingar er død, vil Mari dra til lensmannen for å melde seg. Silja frykter at det vil bli slutten for venninnen, som skal gifte seg med Simon i oktober, og ber henne tie om det som har hendt.«Hva er det du mener, Silja? Skal jeg tie om ugjerningen? Vi kan ikke grave ham ned bak skurlageret og ikke si noe? Vi kan da ikke det?» Mari var desperat i stemmen og brøt på ny ut i såre hulk. Silja så på venninnen og tok en beslutning. «Nei, Gud hjelpe oss, men hva skal vi gjøre, da? Jeg forbyr deg å gå til lensmannen. Da vil du aldri få se Simon mer. Da … da gjør jeg det heller selv. Da sier jeg at jeg gjorde det i selvforsvar.»

Silja står med myrvann til livet mens hun stirrer skremt på den vansirede. Hun er sikker på at han er Ingeborgs drapsmann, og at hennes siste time er kommet. Da han bøyer seg nærmere, svartner det for henne og hun faller i uvett. Hun kommer til seg selv igjen i en koie langt til skogs. Det er ingen der, og døren er boltet igjen på utsiden.Hun slapp silkestoffet som om hun hadde brent seg. Hun så henne for seg, kvinnen som hadde båret det vakre sjalet på elvedansen. Dagen etter ble hun funnet død, kvalt ved Blekketjernet, men sjalet ble aldri funnet. Ikke før nå. Hun frøs nedover ryggen og stirret som forhekset på sjalet.Så er han drapsmannen likevel, og her sitter jeg innesperret. Gud hjelpe meg!

Da Silja rydder i morens klesskap, finner hun en dagbok og en bunke brev. Hun begynner å lese i dagboken, og avslører mystiske hendelser fra morens fortid. Silja forteller faren om Karl Oskar og at hun ønsker å gifte seg med ham, men faren er fast bestemt på at hun skal gifte seg med Sixten Bergström for å berge saga.Sixten blunket og ventet på svar. «Silja? Har du ikke tenkt å svare, eller ble du så glad at du ble målløs?» Han smilte gledestrålende og reiste seg ivrig. «Når vi gifter oss, Silja-flicka, kan du flytte inn hos meg. Jeg har stort hus og godt om plass. Det er nytt tak, og jeg har kjøpt et gustaviansk spisestuemøblement til å ha i den ene stuen.»

Siljas far fraktes til sjukestua. Samtidig uroer sagbruksarbeiderne seg for at saga vil bli stanset. Det er opp til Silja å ta en avgjørelse. Ingeborgs drapsmann er fremdeles på frifot, og Silja er redd for at Karl Oskar er innblandet. Samtidig ser hun en fremmed mann luskende i skogen og blir redd. «Det er ingen som ser oss,» sa han hest og grep ansiktet hennes med begge hender og ville kysse henne igjen. Hun druknet i ham på nytt, men så hørte hun lyden. Det var som om det hvinte i luften, og noe kom farende og bråstanset med et høyt kakk i en granlegg. De skvatt begge to, og Karl Oskar virvlet rundt. «Hva pokker var det for noe?» Blikket hans stanset ved et stort grantre i nærheten. Der sto en øks plantet i trestammen, bare to alen fra der de sto.

ÅRRINGEREn hjertevarm og nær historie fra LunderskogSilja Olafsen, eneste barn av sagbrukseier Arvid Olafsen, blir stående overfor et vanskelig valg. Skal hun gifte seg og føre slekten videre, eller skal hun trosse faren og ta over sagbruket? Midt i valget dukker det opp en fremmed i bygda. En omreisende tømmerfløter, kjent som Elvekongen. Den lille bygda blir også rammet av en uhyggelig hendelse.Silja samlet mot og så baronen rett i øynene. «Hva er det jeg har gjort galt? Hva har jeg gjort Dem, herr Bøchmann?» Baronen så et øyeblikk ut til å miste fatningen. Men han hentet seg fort inn igjen og freste sint: «De …» Han pekte på henne med en dirrende finger. «De er skyld i at jeg har en sønn begravet på kirkegården.»

Når Silja og Charlotta besøker familien Olsen for å hilse på Daniel, får de vite at politiet etterforsker Hannas dødsfall. De tror hun ble dyttet foran trikken. Alva er sjokkert og klarer ikke helt å forstå hva som har skjedd. Var fru Abelsen død? Hadde hun falt ned fra klippen? Alva løp mot hekken og lente seg over kanten. Det var svimlende mye høyere enn hun ante, og nedenfor slo bølgene inn mot svarte, spisse skjær. Hun fikk øye på noe blomstrete og en skikkelse som lå i en forvridd stilling med ansiktet ned i steinura, der bølgene ikke nådde frem. Rullestolen lå like ved, med hjulene i været. Hjertet satte seg fast i halsen, det dunket hardt, og hun skjønte der og da at fru Abelsen umulig kunne ha overlevd.

Alva grubler på hvorfor Ole Petter ga henne gullsmykket samme kveld som han forlovet seg med frøken Brock. Når hun vil levere det tilbake, ber han henne møte ham på stranden. Hun går dit, men idet hun angrer og snur for å gå hjem igjen, oppdager hun et hvitt hus som fanger hennes nysgjerrighet. Kan det være admiralens hus? Alva syntes det var en forferdelig ting å si. «Hva behager?» «Beklager … noen ganger sier jeg tankene mine høyt. Så ... si meg … hvem er så De, unge frøken, som sniker rundt min eiendom? Jeg tror ikke jeg har sett Dem før.» Alva var fremdeles rystet over det den fremmede kvinnen nettopp hadde sagt, og kremtet. «Jeg er Alva Sivertsen, og det stemmer nok at De ikke har sett meg før, for jeg er ikke herfra.»

Når Karl Oskar bestemmer seg for å reparere låvetaket i Nyjordet og Hugo Henriksen kommer kjørende, går det skikkelig galt. Da fikk Silja øye på Karl Oskar bortved låvebroen. Han bar på en lang stige. Det hetnet i henne med det samme, og hun tenkte på faren, som kanskje satt der nede med kikkerten. Hun slapp bolledeigen og børstet hendene på forkleet. «Kan du bake ut for meg? Jeg må bare ut et ærend,» sa hun til Åsa, som kom ut fra spiskammeret.

Det er tid for dobbeltbryllup i Lunderskog, men feiringen blir ikke som verken Charlotta eller Emma har sett for seg. Silja er skamfull og dypt fortvilet. Hva vil folk si nå, og hvem er faren? Når Mas-Karin forstår hvordan det er fatt med henne, bryter hun sammen.Mas-Karin satt helt stille og så alvorlig på henne.«Fordømmer du meg, Karin?»«Å dømme folk er det bare Vårherre som kan. Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal si. Nå har du stelt det skikkelig til for deg.»